– Rådene har i vinter vært på en bred høring hos myndigheter og organisasjoner. Det har vært solid støtte til innholdet i de nye rådene, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.
Hensikten med rådene er å hjelpe folk til å dekke de mest grunnleggende behovene i en krise: varme og lys, mat og vann, informasjon og legemidler og hygiene.
Dette er de største endringene sammenlignet med egenberedskapsrådene som ble utgitt i 2018:
- Anbefalt varighet på egenberedskapen øker fra minst tre dager til en uke.
- Mer detaljerte råd om temaer som kritisk medieforståelse og oppholdssteder i kriser.
- Noen helt nye temaer: felles egenberedskap og psykisk helse i kriser.
Bakgrunn for rådene:
«Vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden», sa statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I fjor anbefalte også Totalberedskapskommisjonen å forsterke rådene om egenberedskap.
– I tillegg til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, ser vi at klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som rammer oss i Norge. Et eksempel er ekstremværet Hans i fjor, sier DSBs direktør. Digitalisering, elektrifisering og kunstig intelligens fører til nye muligheter, men også til nye sårbarheter.
Ny brosjyre:
Egenberedskapsuka gjennomføres i uke 44 (fra 28. oktober). Hovedmålet i år blir å gjøre flest mulig kjent med – og motivert til å følge – de reviderte rådene.
– Vi er fornøyde med å ha fått på plass oppdaterte og godt forankrede råd. Nå begynner jobben med å gjøre disse rådene kjent blant hele befolkningen. Her spiller kommuner, sivilforsvarsdistrikter og frivillige organisasjoner en helt avgjørende rolle, sier Elisabeth Aarsæther.
I forbindelse med Egenberedskapsuka 2024 vil DSB distribuere en ny brosjyre, som samler de oppdaterte rådene, til alle husstander i Norge.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), les saken på DSBs nettsider
